Om å utøve fysisk aktivitet

Jeg har ikke vært spesielt aktiv siden jeg sluttet med handball i 7`ende klasse.... Jeg har hatt små perioder med litt sykling og litt styrke, men ikke en jevn mengde med fysisk aktivitet. Men når man merker at kroppen begynner å henge etter, og man føler seg uvel og "oppbrukt" når man et pungt hvor man begynner å tenke anderledes. Jeg har kommet dit og er full av motivasjon. Jeg elsker faktisk å røre på meg nå (det har jeg ikke gjort siden barneskolen). Etter en laaasng periode som sofagris er dette veldig deilig. Jeg er riktignok ikke glad i utendørs trening som sykling og jogging, men jeg har falt fullstendig for stepp og aerobic. Man presser seg til å krysse fysiske grenser, og føler en utrolig mestringsfølelse etterpå. Etter ett par uker begynner man å lære seg hvordan man skal stokke bena, og det er da det virkelig blir slitsomt, og morsomt! Da kan men konsentrere seg om å yte sitt beste. Og hvordan vet man at man har kommet i bedre form? I mitt tilfelle merker jeg at pusten blir lettere og klærne blir våtere;P

KK har skrevet noe lurt:
http://www.kk.no/815283/derfor-bor-du-trene

Resultatene?

- Jeg føler meg veldig opplagt i forhold til før jeg startet å trene. Jeg er ikke fullstendig kake etter en dag på jobben lenger, og har derfor tjent meg noen ekstra timer i døgnet (som ellers gikk med til søvn).

- Jeg sitter ikke lenger med dårlig samvittighet når jeg setter meg i sofaen og titter på tv, da jeg vet jeg er flink, og kan ta meg en pause.

-Jeg merker ikke stort på vekta, men jeg blir sterkere! Jeg har bygget en del muskler, spesielt i bena,og kroppen har fått en oppstramming. (merker at det tar mye lenger tid å varme opp nå).

- Jeg er blitt mer positiv, jeg føler hvertfall det selv, jeg synes det er lettere å gå løs på ting som må gjøres, isteden for å grue seg til det enn jeg gjorde før.

-Jeg kan ikke si jeg har sett noen resultater på hår og hud, det har hatt en veldig negativ kurve i det siste, men jeg tror det har mye med en stressperiode jeg hadde for noen mnd siden, og jeg forventer det vil bedre seg etterhvert(:

-Jeg er ikke redd for å bevege meg lenger (det er vel det beste).

Men jeg har en svakhet som jeg ikke har klart å få has på enda. Jeg tror ikke jeg trenger å ødelegge den, men jeg må definitivt temme den=) Svakheten er; Sukker!!! Det søte er en slags avhengighet blitt, og trangen er uutholdelig til tider;/ Men flink som jeg er har jeg nesten klart å holde godteriet til helgene=) Men så var det kaker, vafler,kaffelatte, is o.l da... Der har jeg enda langt å gå,men jeg er på god vei=)

Trangen er størst etter trening.
Kanskje er det noe i denne artikkelen? :http://www.kk.no/815573/godteri-for-trening-bra-eller-daarlig

Kanskje man skal begynne å løfte sukkeret isteden for å spise det?